I artikkelen Den nye forfatterøkonomien av Arne Krokan, gis leseren en beskrivelse av hvordan forlagsbransjen opererer og har operert I århundrer…. Er dette en etablert og fullt ut akseptert måte å håndtere en bransje helt på kanten til å være organisert kriminalitet, eller på godt norsk: Er ikke dette legaliserte mafiatilstander?

Det skal ikke mye til for å forstå at en bransje verner om sin kunnskap for å kunne gjøre seg nærmest unnværlig. Dette kan være god butikk. I det tradisjonelle industrisamfunnet var det de som eide trykkeriene som kontrollerte hva som ble trykket. Redaktørene var nåløyet den enkelte forfatter måtte igjennom for å bli publisert. I dette lå det en uant makt – da det naturlig nok for den enkelte forfatter var viktigst å bli publisert, og det kommersielle kom i andre rekke.  Store forlag har i lange tider gjort god butikk ved å publisere forfatterens verk. Og den enkelte forfatter sitter igjen med småpenger i forhold til hva forlaget.

Da lesing allerede fra tidlig av ble ansett som noe positivt, la myndighetene til rette for dette ved momsfritak på bøker, offentlige bibliotek med gratis utlån, innkjøpsstøtte og en massiv satsning på beskyttelse mot kopiering. Veldig høvelig for trykkeribransjen alt dette…

Så velter den digitale hverdagen over oss. Med alle muligheter for distribusjon av store mengder data over nettet. Og hva er vel mer aktuelt enn at det som i århundrer har vært trykket på papir, blir gjort tilgjengelig elektronisk via lesebrett og andre duppeditter. Bøkene har aldri vært mer tilgjengelig for den enkelte leser. Og rimelig må dette også bli da denne måten å distribuere på er dramatisk kostnadsbesparende…. Eller blir det det?

Nei, ikke nødvendigvis.

Som et eksempel har ennå ikke samme momsfritak som gjelder på tradisjonelle bøker blitt innført på elektroniske bøker. Dette virker fort påtagende i en tankerekke med konspiratorisk tilsnitt, da dette er en avgjørelse av myndighetene som anser lesing som noe positivt…

Herodes Falsk’ kronikk i Aftenposten, Forlag i fosterstilling kaster mer bensin på bålet I forhold til konspirasjoner rundt emnet. Gjør forlagsbransjen dette mer vanskelig og utilgjengelig av den enkle grunn at de fortsatt vil ha sin enorme omsetning i tradisjonelle trykkede bøker?

Han tar opp den klassiske problemstillingen hvor en hel bransje ikke evner å ta inn over seg endringene i teknologi – Og eksemplene er mange; Fra radio til TV, Fra LP-plater til CD og videre til MP3/elektronisk og i dette tilfellet fra tradisjonelle bøker til e-bøker.  Ser de ikke endringene eller vil de ikke…?

Dette vil selvfølgelig historien vise, men det er for en nyfrelst e-applikasjonsbruker vanskelig å se på at framskrittene innen bruk av teknologi bremses med overlegg… eller er dette så vanskelig?

Bjarne Busets er informasjonssjef i Gyldendals forlag, og hans artikkel «Seks myter om e-bøkene» er et forsøk på å forklare problemstillingene rundt priser på e-bøker og rundt , eller rettere sagt prøver informasjonssjefen å dementere en rekke påstander. Jeg vil si at forsøket er noe tafatt og gjennomskuelig.

I artikkelen «Boklov og e-bøker» av forlegger Ivar Tronsdal ser vi enda en vinkling på problemstillingene, som bare feier seg inn i rekken av tilfeldigheter for at den tradisjonelle papirbaserte boka ennå har et forsprang i forhold til nyvinningen E-bok…

Merkelig, eller kanskje ikke…?