«Med kvelningsfornemmelser» er vel den beste beskrivelsen på hvordan den siste uken har forløpt.

I forbindelse med min strategi om å skyndte meg langsomt mot en Mastergrad i Organisasjon og ledelse ved NTNU, har jeg akkurat tatt fatt på siste kurs i basismodulen med faget «Teknologiendring og samfunnsutvikling».
Spennende, tenkte jeg da jeg valgte nettopp dette faget framfor andre mere trivielle fag om man kan si det… Visst har det vært spennende.
I utgangspunktet et greit pensum å fordøye i forhold til omfang, med læreboka «Den digitale økonomien» av Arne Krokan. Og satt opp med forfatteren selv som foreleser så jeg fram til å ta fatt på nettopp dette kurset. Bruken av tungvektere som forelesere i de enkelte fag har vist seg å være standarden på NTNU-videres kurs. Også ved dette kurset skulle dette stemme.
Kvelningsfornemmelsene meldte sin ankomst helgen før forelesningene begynte – da det svart på hvitt er oppramset på It’s learning hva som forventes gjennomført de nærmeste ukene… Alt ble ikke fordøyd umiddelbart kan man trygt slå fast. Facebook-profil, Twitter-konto, Blogg og flere andre plattformer av sosiale medier ville være påkrevd arbeidsform. Facebook, twitter og blogg… Hadde jeg noen gang tatt disse ordene i min munn uten at det lå en anelse sarkasme i setningen?

Jeg tror ikke det. Hadde ikke vært i nærheten av å kople meg opp på noen av disse. Jeg holdt meg til fraser som at Facebook var en døgnflue, og at dette var for fjortiser… I tillegg til at dette helt klart var av de aktivitetene jeg IKKE hadde tid til…
Jeg har inntil nylig har uttalt at Facebook er en døgnflue, etter hvert helt klart med et smil om munnen. Også under diskusjoner om Facebook i tiden Mark Zuckerberg tok selskapet på børs med en åpningsverdi på svimlende 100 milliarder dollar var dette min spøkefulle kommentar… For meg personlig har det nok blitt en prinsippsak at jeg ikke skulle opprette noen profil her. Jeg hadde helt klart lagt opp til at dette ville være en meget stor kamel å svelge…
For å gjøre en lang historie kort, kamelen er svelget, om enn noe motvillig – jeg er pt. På Facebook, og har fått 30 venner så langt. Twitter-konto er opprettet så vel som brukernavn for å kunne publisere dette blogginnlegget via WordPress… Og jeg må nok «skylde på» foreleser Krokan, eller er jeg allerede der hvor jeg har ham å takke..?

Kvelningsfornemmelsene kom i forhold til at dette var mye nytt på en gang…. Som å sette seg inn i et fly – og skulle få dette til å ta av før man i det hele tatt har en anelse om hvordan man starter det opp… Og joda, jeg er vant til å håndtere en rekke dataprogrammer i min jobb, uten nevneverdige problemer – men når det kommer til det punkt hvor jeg skal publisere noe på det store internettet, og at dette på en eller annen måte skal være interessant for andre – ja det er en vesentlig forskjell.
Hvis vi så ser på oppgaven , så vil jeg henvise til et poeng gitt av vår foreleser, Professor Arne Krokan, sist uke: «Glem alt dere vet om Facebook så langt» «..Om 5 år er det mest sannsynlig ikke mye igjen av det vi i dag kjenner som FB, men at det er nye forretningsmuligheter å bygge på den plattformen som nettverket FB er – ja det er helt sikkert.»

Og det er nettopp dette poenget som fikk undertegnede til å se på de sosiale mediene, med Facebook i spissen, med nye øyne… Hvilke uante muligheter er det ikke som ligger der…?
I selskapet jeg jobber i, er det etablert en rekke attributter og applikasjoner i våra datasystemer som har likheter med bl.a Facebook. Men i hvor stor grad blir de utnyttet? Er tankene bak disse kommunisert godt nok helt ut til sluttbrukerne? Hvem passer de best for? Hvem passer de definitivt ikke for?
I for stor grad blir slike applikasjoner i beste fall «kjekke å ha» og kommer derfor ikke til sin rett. Årsakene til dette kan være mange, men en av de bunner åpenbart i hvordan strategien for innføringen blir gjennomført – og informasjonen rundt dette i innføringsperioden.

Poengene i artikkelen «Fra jordbruks-til digitalt nettsamfunn» er mange og gode og vil treffe en rekke bransjer om ikke alle. For den enkelte bedrift og medarbeider vil det være et spørsmål om åpenhet for å ta inn over seg det nye. Det vil være et spørsmål om å kunne dra ut essensen og identifisere relevansen for den enkelte. Videre vil det være et kontinuerlig behov for å demonstrere åpenhet for, og evne til innovativ tenking for å kunne gjennomføre nødvendige endringer. Altfor mange har ikke vist denne evnen, og slike bedrifter lider ofte en skjebne hvor de simpelthen forsvinner. For ikke å snakke om enkeltindivider som undertegnede…
Personlig er kamelen svelget, og jeg ser at mine sarkastiske kommentarer fort kan legges døde da de sosiale plattformene i aller høyeste grad er en del av dette nye. Og vi bare må være en del av for ikke å ende opp akterutseilt. At det kan være mye «fjas» som legges ut på bl.a Facebook, joda det vil det nok alltid være – men at dette er en usannsynlig kraftig plattform, og et nettverk som også kan brukes til kommersielle nyvinninger – og absolutt ikke bare for «fjas for fjortiser»…

Kanskje er dette noe også for undertegnede?